Trøndersk arbeidsliv er åsted for kriminalitet

For de fleste er arbeidslivet trygt og forutsigbart. Samtidig ser vi at ikke alle bransjer har en utvikling slik vi ønsker. Både i by og bygd har useriøse bedrifter fått stadig større fotfeste. Aktører som målrettet driver med både arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Det hele startet etter Schengen-avtalen åpnet grensene mot Europa. Bygg og anlegg, renhold og transportbransjen har opplevd dette over flere år. Nå ser vi at nye bransjer er berørt, også innenfor offentlig sektor. Det er ofte organisert kriminalitet, og i flere saker er det også elementer av menneskehandel, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser, trygde- og identitetssvindel og narkotikaomsetning. Det kan virke som om at arbeidsmarkedet er godt egnet til å skjule og renvaske andre former for kriminalitet. Aktørene preges av en lav risiko for å bli tatt, og lave strafferammer dersom man blir tatt.

Dette er hverdagen for deler av det trønderske arbeidslivet. Useriøse aktører som sparker beina under seriøse bedrifter, som gir en konkurransevridning der det i ytterste konsekvens ikke lønner seg å følge norske lover og regler. Tradisjonsrike, seriøse trønderske bedrifter har allerede gått under i konkurranse med de useriøse. På enkelte arbeidsplasser er innleie av arbeidskraft vanligere enn faste ansatte, og de useriøse gjemmer seg og omgår kravene til tariffavtale og likebehandling. Andre steder er det uverdige lønns- og arbeidsvilkår og boforhold som ikke tåler dagens lys. Mennesker blir utnyttet på det groveste.

Det er også et problem at arbeidslivskriminalitet underslår inntekter til fellesskapet som skulle ha vært brukt til å bygge veier, drifte skoler og sykehjem. Anslag sier at det omsettes for 350 milliarder kroner svart hvert år.

Trøndelag er ingen unntak. Det vil også her i fylket kreve en langt større innsats fra flere offentlige myndigheter. De samordner seg med nødvendige ressurser og sanksjonsmidler for å få bukt med useriøsitet og ulovligheter i arbeidslivet.

Mange kommuner har tatt sitt samfunnsansvar med å stille seriøsitetskrav når de skal gjøre sine anskaffelser. Sist ut var fylkeskommunen, som vedtok i sin anskaffelsesstrategi at det bl.a. skal etableres rutiner for at leverandører skal bruke lærlinger, ansatte skal i all hovedsak være fast ansatt hos leverandøren, minst femti prosent skal være faglært ved oppdrag innen bygg, anlegg og andre risikoutsatte områder. Det kravet som har fått mest oppmerksomhet er at norsk skal være arbeidsspråk i kontrakter med Trøndelag fylkeskommune.

For LO handler språkkravet om at mangel på kommunikasjon på arbeidsplassen på grunn av språkbarriere utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko. Vi vet at utenlandske arbeidstakere er overrepresentert når det gjelder arbeidsulykker i Norge. I tillegg viser internasjonale studier at arbeidsinnvandrere skader seg mer enn landets egne statsborgere. Studien trekker fram at språkproblemer medfører dårlig sikkerhetskommunikasjon, samt dårligere sikkerhetsopplæring.

Det har i ettertid blitt advart om at norskkravet kan stride mot EØS-prinsipper om fri konkurranse. Jeg kan ikke fatte og begripe at det er riktig når både Paris og andre regioner allerede har lignende vedtak. På franske offentlige byggeplasser er det krav om at fransk språk skal være gjeldende. Det er ingen grunn for at Norge og Trøndelag skal tolke EU-regler på en strengere måte enn andre. EØS-avtalen har et handlingsrom som må benyttes for å bekjempe useriøsitet. Vi kan ikke akseptere noen form for myndighetsoverføring eller suverenitetsavståelse som er med å svekker arbeidslivet. Å stille tøffe krav er å ta samfunnsansvar og bør være en selvfølgelighet hos alle offentlige innkjøpere. Det er bra for trøndersk arbeids- og næringsliv at fylkeskommunens politikere viser vei.

Et velorganisert arbeidsliv gir et mer ryddig og seriøst arbeidsliv og skaper færre arbeidskonflikter. I Trøndelag er store deler av arbeidslivet organisert, og det er et godt samarbeid mellom partene. I Trondheim har NHO og LO et samarbeidsprosjekt som dekker nær 1.000 arbeidstakere innen byggenæringen for å bidra til å fremme de seriøse gjennom metodikken medarbeiderdrevet innovasjon. Det handler om økt lønnsomhet gjennom å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledere. Vårt mål er at erfaringene fra prosjektet skal komme trøndersk arbeidsliv til gode, slik at andre bedrifter skal kunne utnytte partsbasert utviklingsarbeid som konkurransefortrinn.

Målet må være å bli den ledende region i kampen mot arbeidskriminalitet og sosial dumping. Med politikere og myndigheter på laget kan vi fortsette det gode arbeidet med å fremme et godt, trygt og anstendig arbeidsliv i Trøndelag.

Publisert i Uncategorized

Flere arbeidsplasser innen mineralnæringen i Trøndelag

Trøndelag har lange tradisjoner med å utvinne mineraler. Gruvesamfunn som Røros, Løkken, Malm og Skorovas ble nedlagt på 70 og 80-tallet. Nå øker verdenssamfunnets behov for mineraler. I likhet med alle store endringer gjennom historien vil også «det grønne skiftet» kreve bruk av mineralske råvarer. Elbil-batterier trenger kobolt og litium, solceller trenger quarts, overføringslinjer av strøm ved elektrifisering krever kobber. Bare de nye vindmøllene på Fosen trenger store mengder kvalitetsstål og hele 3500 tonn med kobber. I tillegg er det stort behov for spesialmineraler som er avgjørende for mobiler, PCer og nettbrett.

Mineralene i Norge har ifølge Norsk Geologiske Undersøkelse en verdi på hele 2 500 milliarder kroner. I Trøndelag har vi et stort potensiale til å bidra til utvinningen av det verden trenger, med en av de strengeste naturvernregimene og arbeidslivsstandardene som er etablert i verden. Ved å utvikle denne næringen i Norge, kan vi også bidra til å sette press på bedre standarder andre steder i verden. Deltar vi ikke, hører heller ingen på oss.

Potensialet for mineralnæringen er først og fremst i distriktene. En oppblomstring av aktivitet vil være med å støtte opp om økt verdiskapning og arbeidsplasser. Både direkte i virksomhetene som utvinner, men også arbeidsplasser i forbindelse med videreforedlingen som det vil bli behov for. Dette kan bety nye helårs arbeidsplasser i distriktene, som gir vekst og velstand for flere generasjoner.

Det var under Stoltenberg-regjeringen det ble lagt frem en egen strategi for mineralnæringen. Strategien hadde tydelig mål om å være verdens mest miljøvennlige og med framtidsrettede løsninger. Videre ble det påbegynt nasjonale kartleggingsprogram for å få en bedre kunnskap om mineralressursene. Lite av dette er fulgt opp av dagens Solberg-regjeringen. Det haster med å få gjennomført kartlegging av hele Trøndelag.

For LO er det viktig at vi nå får økt fart og verdiskapning innen mineralnæringen. På grunn av det lange tidsperspektivet for utvinning av mineraler, og at det må ivareta felleskapets interesser, mener vi det er nødvendig å etablere et statlig mineralselskap til å forvalte verdiene. Det vil kunne bidra til økt aktivitet, samt sette krav til bærekraftig utnyttelse med strenge miljøkrav.

Publisert i Uncategorized

Fedre tar ut mindre pappaperm 

Nylig ble jeg utfordret under Ordet fritt i Adresseavisen til å ta ut mer permisjon enn kun pappaperm. Jeg kan berolige med at jeg skal være hjem til over sommeren. 

Problemet rundt pappaperm er at NAVs statistikk viser at fedre tar ut mindre permisjon etter at Høyre/FrP regjeringen endret fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Slik politikk mener jeg er å frarøve fedre pappaperm.
Høyre har inntil nylig hatt i partiprogrammet at de vil jobbe for at pappapermen skal fjernes helt. Derfor er det gledelig at enkelte høyrekvinner nå innrømmer at Høyre/FrP regjeringen har gjort en tabbe ved å fjerne deler av permisjonen som er forbeholdt far. De tar til ordet for å få fedrekvoten tilbake til 14 uker. Vi får håpe at det ikke er det eneste de vil reversere av regjeringens politikk. 

Publisert i Uncategorized

Fake news fra Høyre

På lørdag fikk jeg kaffen i vrangstrupen da jeg leste at Høyres stortingskandidater i Sør-Trøndelag ønsker å jobbe for at pappapermen skal utvides fra 10 til 14 uker, slik det var før. 

Ja nettopp! Det var 14 uker pappaperm. Det hadde jeg ved min forrige sønn, men når jeg går ut i pappapermisjon nå på fredag har jeg kun 10 uker. For under Høyre/FrP regjeringen har fedrekvoten blitt redusert fra 14 til 10 uker. Høyre/FrP regjeringen har frarøvet meg fire uker pappaperm. Alt annet er fake news.

Publisert i Uncategorized

Er det så farlig med nattåpent?

I det siste har det vært en debatt etter at en restaurantkjede på Tiller sa at de aldri mer skal stenge dørene. Selv uttalte jeg til Adresseavisen at vi ser et arbeidsliv som beveger seg i retningen av 24-timerssamfunnet, og at det mener vi i LO er en uheldig utvikling. Det gjorde jeg av flere årsaker.

Det første er at nattarbeid kan gå utover helsa. Studier fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at nattarbeid innebærer både en helse- og sikkerhetsrisiko. Søvnproblemer, psykisk plager er noe som trekkes frem, men også økt risiko for kreft og hjerte og karsykdommer.

Jeg har aldri vært i mot nattarbeid. For flere yrkesgrupper er det helt avgjørende, men der det ikke er nødvendig mener jeg det er smart å begrense denne typen arbeid siden det medfører en helse- og sikkerhetsrisiko. Det er ikke uten grunn at Arbeidsmiljøloven verner om arbeidstakerne som hovedsakelig utfører arbeid om natten.

Et annet argument for at et døgnkontinuerlig arbeidsliv er uheldig er at mange ansatte blir satt til å jobbe alene når åpningstidene blir lengere. Erfaringer viser at ansatte innen kiosker, butikker og bensinstasjoner er ekstra utsatt for vold og truende situasjoner. En undersøkelse blant 1.500 arbeidstakere som har direkte kundekontakt har hele 26 prosent vært utsatt for vold eller trusler fra kunder eller utenforstående på jobb. Blant disse var 34 prosent alene da det skjedde. En annen HMS-utfordring knyttet til alenearbeid innen servicebransjen er mangel på muligheter til spisepauser og toalettbesøk. For meg er det viktig at alle deler av arbeidslivet bygger på gode HMS standarder.

Når arbeidstiden utvides vil også flere være på jobb til ulike tider. Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte viser at om du arbeider et sted med lange åpningstider, må du ta din del av vaktene uavhengig om de er på dag, kveld eller natt. Det er en illusjon å tro at du selv kun skal jobbe når barnehagen er åpen, og ha fri når ungene skal spille fotballkamp. Jeg mener at det har en stor egenverdi for både samfunnet og arbeidstakerne at flest mulig har fri samtidig. 

Publisert i Uncategorized

Det er ikke bedriften som innoverer, det er menneskene i den

Innovasjon er mer enn entreprenørskap var overskriften på en kronikk i Adresseavisen 29. oktober. Kronikken tar for seg at innovasjon ikke kun skjer gjennom nye grunderetableringer og trekker frem viktigheten av at innovasjon skjer i etablerte bedrifter. Samtidig utfordres næringslivet om hvor kompetansen finnes.

LO og NHO i Trøndelag er helt enige i at innovasjonen som kommer fra eksisterende bedrifter er vel så viktig som oppstartsbedrifter. Vi trenger å innovere i alle deler av næringslivet.

At en bedrift driver innovasjon er avgjørende for lønnsomheten, produktiviteten, arbeidsmiljøet – og på sikt bedriftens overlevelse. LO og NHO mener at den sterkeste innovasjonsevnen kommer med samarbeid mellom ledelse og ansatte. Gjennom medarbeiderdrevet innovasjon deltar alle nivåer i bedriften aktivt og systematisk med å utvikle nye løsninger, produkter og arbeidsprosesser.

Det å få bidra til innovasjon og utvikling er ofte en berikelse i en arbeidsdag preget av rutine og daglig drift. Medarbeiderdrevet innovasjon er et effektivt verktøy for å øke innovasjonstakten og bidra til å skape en bedre bedrift.

Et eksempel på dette er et felles utviklingsprosjekt i bygg – og anleggsbransjen i Trondheim. Sintef er med som kompetansepartner og gjør følgeforskning. Målet er økt lønnsomhet og større konkurransekraft til de syv bedriftene som deltar.

Forskning fra Fafo (2005) viser at denne type innovasjonsprosjekter i etablerte bedrifter har gode resultater. Når hele bedriften har eierskap og engasjement øker gjennomføringsgraden. Dessuten blir kvaliteten på innovasjonen høyere fordi større deler av virksomhetens kompetanse er tatt i bruk.

Dette bekreftes i en undersøkelse i over 1000 virksomheter i en rekke europeiske land. Undersøkelsen viste en gjennomsnittlig forbedring på 15 prosent innen områder som produktivitet, kvalitet og leveransepresisjon etter at man innførte prinsipper om medarbeiderdrevet innovasjon. Videre viser studier at om lag 80 prosent av fornyelsen som skjer i bedriften er et resultat av løpende aktiviteter, ikke av planlegging eller strategiarbeid.

Morgendagens ledere som uteksamineres fra NTNU må ha gode kunnskaper til hvordan den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet fungerer, og hvordan de kan utvikle bedriftene gjennom godt partsamarbeid. Norge har gjennom denne modellen klart å overleve som høykostland. Dette har skjedd ved å utvikle høyere produktivitet, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn de fleste andre land. Sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er en hovedforklaring.

La oss bygge videre på det som fungerer. Gjennom økt oppmerksomhet på den norske samarbeidsmodellen og medarbeiderdrevet innovasjon kan vi sammen utvikle trøndersk næringsliv til et trygt og forutsigbart arbeidsliv med økt konkurransekraft.



Innlegget er skrevet sammen med Merethe Storødegård regiondirektør i NHO Trøndelag.

Publisert i Uncategorized

Regjeringen angriper rettighetene til statstilsatte – det angår oss alle!

I fjor førte endringene i Arbeidsmiljøloven til en av de største politiske markeringene Norge har hatt mot en sittende regjering. I år fortsetter regjeringen å endre maktforholdet i arbeidslivet ved å svekke de statstilsattes rettigheter ved å endre Tjenestemannsloven. Det er grunn til å frykte økt bruk av midlertidige tilsatte, færre offentlig utlysninger, og et svakere rettsvern for statstilsatte.

Statens særpreg gjør det nødvendig med eget lovverk for statstilsatte. Tjenestemannslovens hensikt er å sikre landets innbyggere trygghet for at statsforvaltningen utfører sine oppgaver etter gjeldende lover, regler og beste skjønn, og av embets- og tjenestemenn med integritet og politisk uavhengighet. Enkelt forklart, loven skal hindre korrupsjon og såkalte kompisfordeler.

Der er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen ikke forholder seg til Tjenestemannslovutvalgets enstemmige innstilling, og på flere områder velger det som er å oppfatte som en politisk overstyring. Et eksempel på dette er å opprettholde adgang til midlertidig tilsetting for et bestemt tidsrom, som er stikk i strid med anbefalingene fra det bredt sammensatte utvalget. Dette strider mot lovens hensikt om statstilsattes integritet og politisk uavhengighet. 

Videre vil forslaget om å legge opp til utstrakt bruk av forskrifter på sentrale områder innebære en maktoverføring fra Stortinget til departementet. Det er ingen grunn til at departementet skal kunne forskriftsregulere bestemmelser som i dag er inntatt uttømmende i lov, eller som kan overprøves i det konkrete tilfellet av domstolene. Dette vil påvirke viktige spørsmål for de statstilsatte som oppsigelsesvern, hvordan ansettelsesretten skal benyttes, når den ansatte har fortrinnsrett, hva som regnes som annen passende stilling, virksomhetens omplasseringsplikt med mer.

Regjeringen har valgt på nytt å ha en ideologisk tilnærming som innebærer at balansen mellom arbeidsgiver og de tilsatte kraftig forrykkes i de tilsattes disfavør. Dette går ikke bare ut over de statstilsatte, det får også konsekvenser for samfunnet.

Skrevet sammen med Lars Buenget Børseth, distriktssekretær i LO Stat.

Publisert i Uncategorized