Millioner av unge i Europa er i ferd med å miste all framtidshåp. Hver femte i alderen 15 – 24 år står utenfor jobb eller utdanning. I enkelte land er ungdomsledigheten på hele 50 prosent. Faren for sosial uro vokser.
Nå tar EU noen fornuftige grep og avsetter 30 milliarder euro i et forsøk på å komme problemet til livs. EU-kommisjonen vil innføre en ungdomsgaranti som skal gi unge jobb, utdanning eller jobbtrening fire måneder etter avsluttet obligatorisk skole.
I Norge har vi så langt bare merket krusninger av den krisa som rammer Europa. Allikevel bør vi allerede nå styrke vår egen arbeidsmarkedspolitikken med målrettete tiltak overfor utsatte grupper av ungdom.
For det er svært lite smart å la unge møte stengte dører etter endt utdanning. For den enkelte faller store deler av inntektsgrunnlaget bort, men også sosiale nettverk, tilhørighet, og selvbilde settes på prøve. Faren for å havne utenfor samfunnet over tid er betydelig. Vi vet at jo lenger man blir gående uten hjelp eller tiltak jo vanskeligere blir det å komme tilbake igjen.
Samfunnsøkonomisk er det også mye å spare med målrettete tiltak. For hundre unge som kommer ut i arbeid isteden for på uføretrygd, vil samfunnet spare 40 millioner kroner i året. Kort sagt; å bekjempe ungdomsledighet er noe av det viktigste vi kan gjøre.
Dagens norske ungdomsgaranti er ikke en reell garanti, men tiltak der ungdom blir prioritert og møtt med tidlig innsats i form av arbeidsformidling, opplæring og utdanning. Dette har vist seg å være effektive tiltak som har bidratt til at Norge har en av Europas laveste ungdomsledigheter.
Samtidig må vi styrke tiltakene for å hindre at en økende ungdomsledighet skal komme snikende og befeste seg også her til lands.
Vi vet at tidlig innsats er nøkkelen. Derfor må tidsperioden skjerpes inn slik at alle under 25 år sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på tre måneder.
