Jeg er i Ramallah på Vestbredden. Det er like før kongressen til palestinsk fagbevegelse starter. LO er en av de få inviterte internasjonale gjestene og jeg skal hilse på vegne av LO. Selv om Ramallah tilsynelatende er yrende palestinsk by, så merker du raskt at dette er okkupert palestinsk land.
Jeg har vært her før og kjenner konflikten. Palestinerne er vant livet i okkupasjon og med de vanskeligheter det medfører i hverdagen. De er blitt et herdet folk, men nå virker de slitne. Livet i ufrihet og okkupasjon har satt sine spor.
De siste ukene har Midtøsten konflikten vært hovedoppslag i media verden over. Abbas tale i FN og Palestinas FN søknad har vært i fokus. Israel er under hardt press. Flertallet vil ha Palestina som fullverdig FN medlem. I første omgang legger USA ned veto, men er demningen er i ferd med å briste? Støtten til palestinerne er større enn noen gang tidligere. Selv om palestinerne virker noe resignerte har president Abbas aldri stått sterkere i den palestinske befolkningen.
Israelernes vrede over all sympatien til palestinerne har ført til motreaksjoner. Svaret på FN sympatien var å vedta 2000 nye bosettinger. UNESCO medlemskapet førte til at Israels stoppet tilbakebetalingen av palestinernes skatter og avgifter, en hinsides reaksjon. Tror virkelig Israel at de kan gjøre akkurat som de vil?
Palestinerne er ikke overrasket. Ingen kjenner Israels jernneve så godt som dem. De tror ikke at Israel kommer til å anerkjenne en palestinsk stat. Derfor er det ikke så mye optimisme rundt meg. Palestinerne registrerer med glede internasjonal støtte, men ser samtidig at Israel gjør som de vil.
Okkupasjonen fortsetter. De ulovelige bosettingene utvides og palestinerne i Øst Jerusalem blir fratatt dine hjem. Dessuten er problemene i hverdagen enorme. Arbeidsledigheten øker i de palestinske områdene. For ungdom mellom 20 og 24 år er ledigheten nå 39% og den generelle ledigheten har økt fra 24% til 26.8% i tredje kvartal i år.
Den internasjonale støtten palestinerne får står ikke i forhold til palestinernes hverdag, og det er dette som bekymrer meg. Israels politikk og reaksjoner øker motsetningene mellom Israel og den palestinske befolkningen. Derfor må presset på Israel fortsette. Den palestinske staten er en overmoden frukt.
Les også:
Bi’lin – byen ved muren
Kampen mot bosetterne i Be’lin
Palestirnerne hindres fra jobb i Israel
Statsminister-støtte til et anstendig arbeidsliv
