Ungdomsledigheten i Europa er svært høy. Mange har snakket om en tapt generasjon. Nå ser det ut til at det samtidig blir en glemt generasjon.
Ungdomsledigheten er på 20 prosent i EU. Med store forskjeller mellom landene. Spania er det mest brukte eksemplet, nå med over 45 prosent arbeidsledig ungdom. Men det er andre land som kommer like bak. Hellas har nå en ungdomsledighet på over 42 prosent. Landet hvor den såkalte troikaen (EU, IMF og ECB) stiller usedvanlig tøffe krav. Landet som godt kan sies å være i knestående blir ikke gitt et eneste pusterom. Det ingen tar seg bryet og se er hvilke konsekvenser dette får for enkeltmennesket. Kostnadene på dette nivået er nå betydelige.
EU opererer i tillegg med et begrep som heter NEET (not in employment, education or training). Dette er ungdom som ikke er deltagende i noen form for aktivitet. I aldergruppen 15 til 29 år i EU er det 14 millioner eller 15 prosent som er NEET. Skulle kanskje tro dette var grunn til bekymring?
Det er svært få land som kan skilte med en ungdomsledighet som er på samme nivå som den gjennomsnittlige ledigheten for alle aldersgrupper. Dette understreker bare poenget med ekstra fokus og innsats rettet mot å få ungdom i arbeid og utdanning.
Norge har gode erfaringer med diverse tiltak rettet mot ungdom. Mest kjent er ungdomsgarantien. Vi har også fått andre og nye tiltak på plass som for eksempel oppfølgingsgarantien. Det er to sider ved disse som er av stor betydning. Den første er at tidlig innsats hjelper. Jo lenger man går gående uten hjelp eller tiltak jo vanskeligere blir det å komme tilbake igjen. Tidlig innsats er nøkkelen.
Det andre poenget er ideen bak ungdomsgarantien. Garantien er ikke en reell garanti slik ordet kan forstås. Poenget er at ungdom må prioriteres i arbeidet med arbeidsformidling, opplæring og utdanning. Når ungdom har større sjanse for å bli arbeidsledige enn andre aldersgrupper sier dette noe om måten arbeidslivet fungerer. Dette må korrigeres og det er her ungdomsgarantien er viktig.
Det er derfor svært positivt at flere i Europa ser verdien av en ungdomsgaranti. LO foreslo allerede i 2003 (året som var ungdommens år i LO) at det burde innføres en europeisk ungdomsgaranti. De sosial demokratiske arbeids- og sosialministerne i EU har nå bedt EU lage en ungdomsgaranti. Vår egen europeiske hovedorganisasjon, Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (DEFS), har også etterlyst både innsats ovenfor ungdomsledigheten, men også en ungdomsgaranti. LO vil gjennom DEFS være bidragsyter i arbeidet med innsats mot ungdomsledigheten. Men det må handles nå!
