Ungdomsledigheten, hva gjør vi?

I en rekke land i Europa er det rekordhøy ungdomsledighet. En hel generasjon er i ferd med å gå tapt. Selv om vi i Norge lever med en av Europas laveste ungdomsledigheter er det grunn til å styrke arbeidsmarkedstiltakene rettet mot unge. Vi må gjøre alt som er mulig for at ikke unge havner utenfor samfunnet. Derfor må arbeid til alle alltid være jobb nr 1. Men hva er de rette tiltakene for å hindre økt ungdomsledighet?

Hvor mange og hvem er de? Antallet helt ledige under 25 år utgjorde 11 200 per utgangen av desember i fjor. 5 600 i denne aldersgruppen deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak. De har betydelig lavere utdanningsnivå, og en stor andel har ikke fullført videregående opplæring. Flere unge med nedsatt arbeidsevne har psykiske lidelser. En stor andel har flerkulturell bakgrunn.

Det har vært en økning i marginalisering og uføretrygding blant unge. Det er svært bekymringsfullt og trolig den største utfordringen vi står overfor i inkluderingspolitikken. Selv små endringer som gjør at ungdommer unngår uføretrygd, men går litt inn og ut av arbeidslivet, kan gi betydelige gevinster for samfunnet, og selvsagt for den enkelte ungdom samt hans eller hennes familie.

Hva er dagens tiltak? Ungdomsgarantien i arbeidsmarkedspolitikken skal sikre at arbeidsledig ungdom får tilbud om arbeidsmarkedstiltak og forebygge langvarig ledighet og passivitet. Garantien gjelder i utgangspunktet alle under 20 år som er uten jobb eller skoleplass. Fra 2009 ble det innført en tiltaksgaranti for ungdom mellom 20 og 24 år som har vært arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer. Det er i tillegg en oppfølgningsgaranti for ungdom mellom 20 og 24 år. Etter 3 måneder som helt ledig har disse krav på oppfølgning som skal motivere til en mer aktiv jobbsøkning og egen- aktivitet.

Fungerer ungdomsgarantien? Vinteren 2010 gjennomførte NAV en undersøkelse rettet mot gruppene som er omfattet av ungdomsgarantien for å få kunnskap om hvordan tiltaksgarantien virker. Undersøkelsen viser at 89 prosent hadde kontakt med NAV to eller flere ganger i løpet av 2009, 82 prosent hadde individuelle samtaler. Unge kvinner var i noe større grad i kontakt med NAV enn unge menn. Det kan se ut som om at dagens ungdomsgaranti ikke blir fulgt opp etter intensjonene.

Hvordan styrke arbeidsmarkedstiltakene for unge? Det aller viktigste må være å få de ordningene vi allerede har til å virke etter hensikten. Økningen i antallet unge med nedsatt arbeidsevne tilsier at det også er behov for å styrke innsatsen på bredere basis. Det er en rekke områder som bør gjennomgås for å finne de riktige tiltakene for en styrket ungdomsgaranti.

Mulige tiltak? Det bør være aktuelt å øke omfanget av tiltak overfor unge. Kravet i LOs handlingsprogram om at alle under 25 år må sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder har fått styrket argumentasjon etter at det er blitt innført liknende garantier i flere av våre nordiske naboland.

Konkrete tiltak kan være å få raskere avklaring av situasjonen for unge med nedsatt arbeidsevne og helseproblemer, og å gi NAV økt kompetanse for å møte økende andel med flerkulturell bakgrunn. Andre tiltak kan være å reduserte krav til unge for å få dagpenger? Tettere oppfølging av unge med nedsatt arbeidsevne? Utvide satsing på unge i kvalifiseringsprogrammet? Sikre tilstrekkelig antall med lærlingplasser? Forlagene kan være mange. Det viktigste er at de er gode og treffsikre.

Gi innspill! En styrket ungdomsgaranti har over flere år vært av en av de viktigste sakene blant unge tillitsvalgte i fagbevegelsen. Skal LO få gjennomslag er det viktig at vi lytter og gjøres kjent med alle gode forslag. Derfor ønsker jeg meg innspill på hva som bør være de riktige grepene for å hindre økt ungdomsledighet.

Gi innspill – og vi skal følge opp…

Les også tidligere blogginnlegg om ungdomsledighet:
Ungdomsgaranti
Europeisk ungdomskrise
Ungdomsledighet i de nordiske landene
Ungdomskrise i Europa

Ta en pause

Å ta nødvendige pauser i løpet av arbeidsdagen blir stadig utfordret av krav til økt effektivitet. Det er grunn til bekymring.

Enkelte arbeidsplasser opplever at arbeidsgiveren detaljstyrer hvor mye tid arbeidstakere bruker på pauser. Nylig ble det kjent at et datterselskap til et stort finanskonsern, har tatt i bruk et datasystem som kan måle de ansattes innsats minutt for minutt.

Dagens teknologi har ingen grenser for hva som er teknisk mulig av overvåkning og kontroll i arbeidslivet. Enkelte arbeidsgivere er svært kreative i bruken av teknologien for å overvåke ansatte, for eksempel gjelder det for yrkessjåfører via bilenes posisjoneringsverktøy (GPS). Nå har tydeligvis denne kreativiteten også spredd seg til et herværende anerkjent finanskonsern.

Detaljovervåking skaper stress, mistillit og at man lettere kan gjøre feil i arbeidet. Arbeidsmiljøloven slår fast at det ikke er tillat med kontrolltiltak som medfører uforholdmessig belastning for de ansatte.  

Det er derfor god grunn til å oppfordre arbeidsgiver til å bruke andre metoder som isteden motiverer, skaper gjensidige tillit og respekt for individuelle forskjeller som er nødvendig i et godt og skapende arbeidsmiljø.

Arbeidsmiljøloven sier at alle som har arbeidstid over 5,5 timer har krav på minst en halv time pause, den skal være betalt dersom man ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller det ikke er tifredsstillende pauserom.

Det er i de fleste sammenhenger anerkjent at pauser er verdifulle, og at de har ulike begrunnelser, noen knyttet til helse, noen til personlige behov, og noen til sikkerhet. Derfor bør gode arbeidsgivere legge til rette for, og se nytten av, at arbeidstakerne får nødvendige pauser i løpet av arbeidsdagen.

Måling og detaljstyring hører strengt tatt fortiden til. Tillitt og medvirkning bør være førende faktorer for å bygge gode og effektive arbeidsplasser. 

 

Grep om privat tjenesteytende sektor

LO-kongressen i 2009 vedtok at det må utarbeides en nasjonal bærekraftig strategi for privat tjenesteytende sektor. Dette ble fulgt opp med en egen næringspolitisk handlingsplan med fokus på de næringspolitiske utfordringene.

Privat tjenesteytende sektor sto i 2007 for 46 % av sysselsettingen og omlag 40 % av verdiskapningen. Sektoren er svært sammensatt og favner alt fra butikk og reiseliv til industrinær tjenesteyting. Det er den raskest voksende sektoren i dagens næringsliv. Det er også her en finner mange med høyere utdanning.

Det har vist seg at det er særdeles utfordrende å utforme en felles næringspolitikk for den store og sammensatte private tjenesteytende sektoren. Det er vanskelig å se denne sektoren under ett. I sektoren finner vi både finansmeklere, frisører, multinasjonale selskaper og småbedrifter.

Det viktigste for LO er å holde fotfestet innenfor de største næringene i privat tjenesteyting slik at det ikke skapes store uorganiserte lommer.

Varehandelen er i så måte et viktig område å ha grep om. I hvilken grad LO skal kunne påvirke utviklingen i varehandelen handler blant annet om den økonomiske politikken som føres og om konkurranseregulering.

Varehandelen sysselsetter 365 000 personer, kjønnsfordelingen er jevn selv om menn dominerer i engroshandelen og kvinner i detaljhandelen. Varehandelen omfatter 54.000 foretak og 69.000 bedrifter. Det er lav andel heltidsarbeidende og ufrivillig deltid er et stort problem i bransjen.

Varehandelen er en del av det organiserte arbeidslivet. Den er viktig blant annet fordi hundretusener norske arbeidstakere har sitt daglige virke der, og den spiller dermed en sentral rolle i den norske modellen. Blant annet fordi både ansatte og arbeidsgivere spiller sammen med myndighetene for å fastsette bransjens rammevilkår. Åpningstid, sikkerhet, lovgivning og kompetanse er sentrale begreper.

Varehandelen er en bransje som utvikler seg raskt. Endrede kundepreferanser, nye og avanserte logistikkløsninger, nye betalingsløsninger, sentralisering og kjededannelser er eksempler på drivere i næringen. Samtidig som vi ser tendenser til at bransjer utsatt for desentralisering i form av franchisevirksomhet.

Arbeidstakernes utfordring i varehandelen dreier seg i første rekke om hvordan våre preferanser for arbeidstid samsvarer med arbeidsgivernes behov og ønske om å trekke åpningstiden lengst mulig i alle retninger både på hverdager og helligdager.

Det er selvsagt en fare for at varehandelen utvikler seg til en bransje der det kun passer for ungdom og studenter å jobbe. Tre kveldsskift på fire timer hver uke passer sikkert mange arbeidsgivere og en del studenter, men det blir ikke arbeidsplasser som folk ønsker å ha over lengre tid.

Løsningen må være at trepartssamarbeidet styrkes og utvikles slik at både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter utvikler varehandelen på en måte der alles behov blir ivaretatt. Det er dette LO og berørte forbund må fokusere på for å ha et godt grep om varehandelen, og andre deler av privat tjenesteytende sektor.

Millioner av unge i Europa er i ferd med å miste all framtidshåp. Hver femte i alderen 15 – 24 år står utenfor jobb eller utdanning. I enkelte land er ungdomsledigheten på hele 50 prosent. Faren for sosial uro vokser.

Nå tar EU noen fornuftige grep og avsetter 30 milliarder euro i et forsøk på å komme problemet til livs. EU-kommisjonen vil innføre en ungdomsgaranti som skal gi unge jobb, utdanning eller jobbtrening fire måneder etter avsluttet obligatorisk skole.

I Norge har vi så langt bare merket krusninger av den krisa som rammer Europa. Allikevel bør vi allerede nå styrke vår egen arbeidsmarkedspolitikken med målrettete tiltak overfor utsatte grupper av ungdom.

For det er svært lite smart å la unge møte stengte dører etter endt utdanning. For den enkelte faller store deler av inntektsgrunnlaget bort, men også sosiale nettverk, tilhørighet, og selvbilde settes på prøve. Faren for å havne utenfor samfunnet over tid er betydelig. Vi vet at jo lenger man blir gående uten hjelp eller tiltak jo vanskeligere blir det å komme tilbake igjen.

Samfunnsøkonomisk er det også mye å spare med målrettete tiltak. For hundre unge som kommer ut i arbeid isteden for på uføretrygd, vil samfunnet spare 40 millioner kroner i året. Kort sagt; å bekjempe ungdomsledighet er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Dagens norske ungdomsgaranti er ikke en reell garanti, men tiltak der ungdom blir prioritert og møtt med tidlig innsats i form av arbeidsformidling, opplæring og utdanning. Dette har vist seg å være effektive tiltak som har bidratt til at Norge har en av Europas laveste ungdomsledigheter.

Samtidig må vi styrke tiltakene for å hindre at en økende ungdomsledighet skal komme snikende og befeste seg også her til lands.

Vi vet at tidlig innsats er nøkkelen. Derfor må tidsperioden skjerpes inn slik at alle under 25 år sikres et tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på tre måneder.

Åpningstid og arbeidstid

Arbeidsgivers iver etter økt profitt gir mange ansatte liten mulighet til å planlegge sin fritid.

Nå som julefreden er i ferd med å senke seg etter en omfattende julehandel, er tiden kommet til å reflektere over konsekvensene av å handle til alle døgnets tider.

Det er de ansatte i varehandelen som må ta støyten for julehandel både på sene kvelder og på søndager. Arbeidsgivers iver etter økt profitt, gir mange ansatte liten mulighet til å planlegge sin fritid. 

For fagbevegelsen er en fridag i uka et gode vi vil kjempe for. En felles fridag betyr at familier kan planlegge felles arrangementer, enten det er en turnering med idrettslaget, en tur på stranda eller møte i velforeninga. Også butikkansatte skal få ta del i dette.

Det er ikke bare julehandelen som legger press på åpningstidene. Helt siden Bondevik-regjeringa opphevet åpningstidsloven i 2003 har det vært fritt fram å holde åpent 24 timer i døgnet seks dager i uken. Helligdagslovgivningen åpner for søndagsåpne butikker for de som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.

Tidligere i år bestemte Maxbo seg for å holde en av sine butikker åpent på søndager. LO-forbundet Handel og Kontor anmeldte Maxbo til politiet for brudd på helligdagslovgivningen. Nå har politiet endelig konkludert, og ilagt butikken et forelegg. Maxbo er fortvilet og mener de er nødt til å ha åpent søndag for å kunne konkurrere med Plantasjen.

Handel og Kontor har gitt utrykk for at de forstår Maxbos frustrasjon, men at saken viser at det nå er på tide med en kartlegging av varebransjen, som er en av markedets minst regulerte bransjer. 

Tiden er inne for at vi tenker oss om hvilket samfunn vi vil ha. Er det virkelig behov for butikker som er åpne på sene kvelder og søndager? For min del er jeg sikker på at en strengere åpningstidsregulering vil være bra for både forbrukerne, næringa og de ansattes interesser.

Hilsningstale til fagbevegelsen i Palestina

Her kan du lese min hilsningstale under åpningssermonien på kongressen til Palestine General Federation of Trade Unions (PGFTU), 7. desember 2011 i Ramallah.

Dear friends and comrades!

On behalf of LO Norway I would like to thank you for inviting us to your Congress. I bring with me the warm greetings from all union members in Norway to PGFTUs Congress here in Ramallah.

The Norwegian Trade Unions have cooperated with the PGFTU since 1992. We know each other well, and I feel that we are between good friends. The cooperation and friendship between LO and the Palestinian trade unions are strong and we trust each other.

I am personally has participated in several visits to the PGFTU as a part of a professional youth delegation. That has meant a lot for me personally. And I have a good understanding of how the Israel occupation deals with the Palestinian population.

I have particularly noticed the you have many wonderful young people who are engaged in the PGFTUs trade union work. Here you have done a great job. My advice is to continue this work, let the young women and men work in PGFTUs organization and give them the chance to reach leading positions, they have so much to contribute.

From LO side, it is important that Norwegian youth understand the situation which the Palestinians are living under. Israel aggressive occupation. The strict Israeli military control of all the Palestinians, this touches Norwegian youth very strongly.

Youth Co-operation between our two organizations must continue. I think this is a important part of the collaboration between Norwegian and Palestinian trade unions have established.

It was important for the Norwegian trade union movement to support the United Nations application for an Independent Palestinian state.

LO strongly urged the Norwegian government to vote for a Palestinian state when the case is finally dealt with in the UN bodies, and it is now clear that the Norwegian government will support the proposal for a Palestinian state when the matter comes to voting in the United Nations.

Palestinians doesn’t have a free life; Israel has taken away your freedom. You can not decide in your own country, you do not have a free and independent nation. Israel’s aggression continues building, settlements and expandt it very fast – even if it triggers strong international reactions.

But, the international support to the Palestinian people is growing every day. Israel is becoming more and more isolated. A Palestinian state has a majority in the UN. It is almost only the United States and Colombia are against a Palestinian state.

When I stand here to salute the Palestinian trade union movement it is also important to remember that Palestinian trade unions are working under very difficult and special conditions.

Trade union work in an occupied country is not easy. The problems that you face in everyday life are brutal and degrading. Israel’s occupation also leads to the loss of many jobs and lead to poorer working conditions.

The Norwegian trade union movement will support you in the fight for minimum wage, workers’ rights. And the right to regular employment.

PGFTU has many capable women members and shop stewards. They work actively and purposefully for women’s rights and right to work. I hope this will continue. It is important for the PGFTU, that all the Palestinian women are fighting for equal rights between men and women in the Palestinian society.

History has shown that the trade union movement is a very important tool in the fight for the creation of a just and democratic society. In the Palestinian liberation struggle, the Palestinian trade union movement is a strong political force. Therefore it is important that you continue to strengthen PGFTU.

I believe that Palestinians can create the Middle East’s best democracy. I am therefore pleased that Hamas and Fatah now work better together. If we are to win the struggle against Israeli occupation, we have to stand together.

It is very good news that the boycott of Israeli investments in occupied Palestinian land is starting to give some results. The last months many companies that have invested in the settlements lose contracts abroad. This means that the boycott begins to work. International trade unions must increase the boycott campaign of all Israeli and international companies that invest or operate in business on the occupied Palestinian land.

Finally:
- The Norwegian trade union movement will continue the struggle for a free and independent Palestinian state.
- The Palestinians have a right to a free life!
- We must boycott investments on Palestinian land.
- We must focus the fight against Israel’s illegal occupation of the West Bank and East Jerusalem and the Aparthied wall should be removed
- We will also appeal to the international community that the Palestinians’ suffering must come to an end, we will never give up before the Palestinians have their freedom and their own state.

Thank you.

Presset på Israel må fortsette

Jeg er i Ramallah på Vestbredden. Det er like før kongressen til palestinsk fagbevegelse starter. LO er en av de få inviterte internasjonale gjestene og jeg skal hilse på vegne av LO. Selv om Ramallah tilsynelatende er yrende palestinsk by, så merker du raskt at dette er okkupert palestinsk land.

Jeg har vært her før og kjenner konflikten. Palestinerne er vant livet i okkupasjon og med de vanskeligheter det medfører i hverdagen. De er blitt et herdet folk, men nå virker de slitne. Livet i ufrihet og okkupasjon har satt sine spor.

De siste ukene har Midtøsten konflikten vært hovedoppslag i media verden over. Abbas tale i FN og Palestinas FN søknad har vært i fokus. Israel er under hardt press. Flertallet vil ha Palestina som fullverdig FN medlem. I første omgang legger USA ned veto, men er demningen er i ferd med å briste? Støtten til palestinerne er større enn noen gang tidligere. Selv om palestinerne virker noe resignerte har president Abbas aldri stått sterkere i den palestinske befolkningen.

Israelernes vrede over all sympatien til palestinerne har ført til motreaksjoner. Svaret på FN sympatien var å vedta 2000 nye bosettinger. UNESCO medlemskapet førte til at Israels stoppet tilbakebetalingen av palestinernes skatter og avgifter, en hinsides reaksjon. Tror virkelig Israel at de kan gjøre akkurat som de vil?

Palestinerne er ikke overrasket. Ingen kjenner Israels jernneve så godt som dem. De tror ikke at Israel kommer til å anerkjenne en palestinsk stat. Derfor er det ikke så mye optimisme rundt meg. Palestinerne registrerer med glede internasjonal støtte, men ser samtidig at Israel gjør som de vil.

Okkupasjonen fortsetter. De ulovelige bosettingene utvides og palestinerne i Øst Jerusalem blir fratatt dine hjem. Dessuten er problemene i hverdagen enorme. Arbeidsledigheten øker i de palestinske områdene. For ungdom mellom 20 og 24 år er ledigheten nå 39% og den generelle ledigheten har økt fra 24% til 26.8% i tredje kvartal i år.

Den internasjonale støtten palestinerne får står ikke i forhold til palestinernes hverdag, og det er dette som bekymrer meg. Israels politikk og reaksjoner øker motsetningene mellom Israel og den palestinske befolkningen. Derfor må presset på Israel fortsette. Den palestinske staten er en overmoden frukt.

Les også:
Bi’lin – byen ved muren
Kampen mot bosetterne i Be’lin
Palestirnerne hindres fra jobb i Israel
Statsminister-støtte til et anstendig arbeidsliv